Om Alfabeta-Nia

Om Alfabeta-Nia

Alfabeta-Nia er et land skapt av ord, en verden der folket er formet av bokstavene i alfabetet. Derfor blir de kalt alfabetanere.

 

I begynnelsen styres Alfabeta-Nia av Den rettmessige, også kalt Forfatteren. Hans bolig ligger på toppen av fjellet Protoros (av Protos Oros som betyr "Det første fjell" på gresk). Den rettmessige sitter ved skrivebordet og lar pennen kartlegge hver krok og krik av Alfabeta-Nia, og han beskriver spennende hendelser.

 

Men etter hvert trekker Den rettmessige seg ut av historien. Han etterlater seg et landemerke utenfor boligen på toppen av Protoros. Gjennom et hull i dette monumentet ligger den mystiske Diateken; et sølvblankt rør med Tegnets symbol smidd i hver ende. Diateken skal for alltid minne folket om at de var skrevet.

 

Tross i paktsbruddet på Protoros, (beskrevet i I begynnelsen var tegnet) har livet i Alfabeta-Nia bare så vidt begynt ...

 

 

Viktige begivenheter i Alfabeta-Nias historie:

 

De tre bøkene om Tegnets forsvarere beskriver hver sin tidsepoke i alfabetansk historie. Her følger en oversikt over historiske begivenheter som knytter bøkene sammen.

 

År 0: Den rettmessige gir Alfabeta-Nia ny tidsregning. Landet blir styrt fra byen Alfachi ved foten av Protoros.

 

Konger i flere generasjoner forsøker å følge rådene og visdommen som den Rettmessige en gang lærte deres forfedre.

 

Fra ca. år 100: Makt, begjær, undertrykkelse og likegyldighet begynner å spille en større rolle, slik Den rettmessige tidligere hadde forutsagt.

 

Fra ca. år 300: Opprør mot landets ledere. Forfatterboligen på fjellet forfaller sakte, men sikkert, og mange alfabetanere begynner å lure på om det i det hele tatt finnes en forfatter. Kunne ikke tegn og bokstaver ha blitt til av seg selv?

 

Nye oppfatninger om den Rettmessige rokket ved grunnvollene i folkets syn på livet, moral og verdier, lover og regler. Noen mener troen skaper trygghet, mens andre mener løsrivelse fra troen fører til større frihet.

 

Fra ca. år 900: En folkegruppe som kaller seg iotarer og som holder til øst for Tau-fjellet og Nu-vann, spiller en vesentlig rolle i opprøret mot den gamle folketroen. De har ledere som ikke skyr noen midler for å fremme sin sak. Med plyndringstokter sprer de frykt i landet.

 

År 1213: Kong Psieta av Alfabeta-Nia svarer med å angripe dem, men blir lurt i en felle som krever livet til mange av hans menn.

 

År 1324: Iotarene tar seg opp på Protoros, plyndret forfatterboligen og stjeler Diateken, uvitende om dens skjulte kraft.

 

År 1326: Forfatterboligen er blitt et tomt skall, og under kamper på Protoros blir bygningen lagt i ruiner. Den alfabetanske kongen vinner slaget, men iotarene har likevel vunnet fram med sine nye tanker og ideer. Steinmonumentet uten Diateken vitnet ikke lenger om Forfatteren. Ingen husket navnet hans. Alfachi blir hovedsete for det mange kalte tankens frihet og bokstavens tilfeldighet.

 

År 1300–1402: Her og der finnes det alfabetanere som nekter å gi slipp på troen på Den rettmessige. Etter å ha blitt undertrykt og hatet i flere hundre år, samler de seg ved foten av Pirho-fjell.

 

År 1402: Forsvarerne av Den rettmessige forener seg, og de studerer det lille de har av gamle skrifter. De kaller seg Tegnets forsvarere, for de forsvarer tegnets og bokstavens opprinnelse. De bruker merket fra den forsvunnede Diateken som sitt eget. Det symboliserte et langt forfatterskap fra begynnelse til slutt, fra alfa til omega.

 

År 1402–1521: Konfrontasjoner blir vanlig. Tegnets forsvarere bygget en by ved foten av Pirho, tross forbud og kamper.

 

År 1521: Situasjonen tilspisset seg og ender med en storkrig, også kalt Den store krigen. Det skjer på grunnlag av at Tegnets forsvarere vil løsrive seg fra Alfabeta-Nia og danne et eget rike med Pirho som hovedsete. De vil kalle landet Beta-Nia og ønsker å utnevne den vise Muchimus, sønn av Tauxi, til konge over riket. Den alfabetanske kong Chipixi vil forhindre dette. Hans voldsomme styrker feier over områdene hvor betanerne holder til, og klarer nesten å innta festningen i Pirho. Men kong Chipixi tar for lett på oppgaven, for i slaget som står på Delta-sletten, hvor Delta-festningen blir lagt i ruin, overrumpler den betanske ridderen Etarho og hans dyktige menn de bakerste rekkene til Alfabeta-Nias konge.

Slik vinner Tegnets forsvarere striden og også retten til sitt eget rike. Men fred vinner de ikke.

 

Fra år 1521: Iotarene, folket som én gang stjal Diateken, truer Beta-Nias eksistens. De holder til øst for Nu-vann, innenfor grensene av det nye og sårbare riket. De nektet å tjene under den nye kongen og avskyr overbevisningen til Tegnets forsvarere.

(Denne konflikten er beskrevet i den andre boken om Tegnets forsvarere - Pakten.)

 

Etter at de nye landegrensene blir satt, holder folkene i Alfa-Nia og Beta-Nia seg stort sett fra hverandre. De som fortsatt krysser grensene, bl.a. betanske kjøpmenn på reise i Alfa-Nia, blir flere ganger utsatt for overfall og drap.

 

Fra ca. år 1600: Det nye og ikke så folkerike Beta-Nia ligger i skyggen av det mektige og sterke Alfa-Nia, og slik skal det fortsette. Tegnets forsvarere går en farlig framtid i møte.

 

Tegnets forsvarere er oppsatt på å finne Diateken og bringe den tilbake til Protoros, for det var etter at den forsvant, at tvilen på en forfatter for alvor festet seg. Kanskje er det Diatekens forsvinning som har forårsaket fiendskapet? Dette tolker de utfra den gåtefulle innskriften på steinmonumentene som bl.a. sier at "signaturen har kraft til å bevise og evnen til å overbevise". Men Diateken er ikke å oppspore noe sted. I stedet avdekker de ved flere anledninger ny kunnskap om Forfatteren og om Diateken, og slik vinner de frem med sin sterke overbevisning.

 

År 1972: Det viser seg at Diateken er i bevaring på slottet i Alfachi og har vært det gjennom lange tider, til tross for at det var iotarene som én gang tok den.

 

Fra 1972: Nok en turbulent tid for Tegnets forsvarere. Kreftene bak hatet er sterke. Motstanden er fortsatt ofte representert av konger i Alfa-Nia. Dette fører til sammenstøt, gjerne med tragisk utfall.

 

År 2397: Tegnets forsvarere klarer å få tak i gamle skrifter fra slottet i Alfachi, som beskriver Forfatterboligen slik den en gang stod mektig på toppen av Protoros. Dette er papirer som har blitt holdt skjult for folket, og som Tegnets forsvarere mener beviser at noen forsøkte å holde sannheten hemmelig.

 

År 2398: Tegnets forsvarere klarer endelig å få tak i Diateken, men rekker aldri så mye som å studert den, før de brutalt blir stoppet.

 

År 2434: I kong Thetaxis dager blir Beta-Nia presset fra to kanter; fra Alfa-Nia i nord og Gamma-Nia i sør. Med visdom og kløkt, og gjennom et høyt og farefullt spill, der også den alfanske tronarvingen Rhoxi spiller en sentral rolle, klarer Thetaxi å unngå storkrig. Han vinner forståelse og varig vennskap med nabolandet i sør og med den neste kongen av Alfa-Nia. Det får stor betydning for Tegnets forsvarere og landets fremtid.

 

År 3599: Tegnets forsvarere blir igjen minnet om hvilken makt som må ligge i Diateken. Etter en svært omfattende og godt planlagt aksjon blir deler av flere hundre år gamle papirer etter iotarene funnet. De beskriver hvordan underlige ting ved Diateken hadde skremt dem. Det var som om den i visse situasjoner ble styrt av egne lover. De ufullstendige skriftene forteller ikke nøyaktig hva som var skjedd eller hvordan, sannsynligvis fordi iotarene hevdet at slike fenomener ikke måtte ordlegges. De mente det var farlig, fordi liv kunne oppstå tilfeldig av skrevne ord. Deres voksende frykt for Diateken var grunnen til at den i sin tid endte opp bak slottsmurene i Alfachi, bortgjemt og glemt av generasjoner med konger.

Men den ble aldri glemt av Den rettmessige.

 

Etter funnet av de viktige skriftene starter jakten på Diateken på ny, og fører til flere konfrontasjoner mellom nabofolkene som hater hverandre så inderlig fra før.

 

År 3611: Det siste slaget. Kong Epsilons kamp for å finne Diateken. Konflikten tilspisser seg for siste gang mellom de to eldgamle fiendene, Beta-Nia og Alfa-Nia. Det er tid for et endelig oppgjør.

(Denne konflikten er beskrevet i den tredje boken om Tegnets forsvarere - Det siste slaget.)