Morovers

Morovers

 

Her er noen vers på rim jeg ga ut i en bok som het "Dippedangser og andre greier" for en del år siden.

(Den er ikke lenger å få kjøpt i bokhandelen.)

Tekst og illustrasjon: Kristian Kapelrud

 

 

Duellen

 

Den drepende stillheten skremte enhver,

for oppgjørets time var truende nær.

Med iskalde øyne og selvsikkert blikk,

sto Cowboy-Knut uredd i dyp dramatikk.

 

Pistolbeltet hvilte på hoftene hans

med skarpladde skytere klare til dans.

Selv tiden sto underlig stille i kveld,

for Cowboy-Knut gamblet sitt liv i duell!

 

Hvis blikk kunne drepe, var fienden dø’,

men valget var enkelt: Skyt først eller blø!

Og ansikt til ansikt så møttes de to

som stive skulpturer, i skremmende ro.

 

Selv vinden sto stille, og luften var spent,

og øyekontakten var hundre prosent.

Da, rask som en slange når den gjør sitt bitt,

trakk lynraske Cowboy-Knut våpenet sitt!

 

Med ett våknet Knut opp fra dagdrømmen sin,

og all fantasien falt brått i ruin.

For Knut sto på badet med pysjen sin på,

og i den forknyttede hånden hans lå

hans våpen – en Colgate med Karies-kontroll,

og baderoms-speilet var merket av vold.

For speilet var tildekt av tannkremen hans.

Ja, skutt på av «Colgate-pistolen» i dans.

 

Bak tannkremen kunne han skimte så vidt

sin bitreste fiende – speilbildet sitt!

 

---

Fra "Dippedanger og andre greier". (Er ikke i salg lenger.)

Tekst og illustrasjon: Kristian Kapelrud

 

 

Retten er satt

 

Behersket og rolig, en fredelig kar.

Svært avbalansert – ja, pertentlig og var,

og stemmen den hever jeg aldri, å nei,

for oppførselsvansker det har ikke jeg.

Problemer er noe jeg løser med stil.

Jeg ber, kjære dommer, ta alt med et smil.

 

For hensikten var ikke ond fra min side.

Nei, hjertet mitt gråter hvis noen må lide.

Se, leppen min skjelver og tårene kommer.

Det var ikke jeg som begynte, herr dommer.

Frustrert og litt opprørt, det var jeg den dagen,

og litt provosert av den flyvende plagen.

 

Jeg ønsket jo bare å sove i ro,

men inntrengermyggen var sulten på blod.

Den summet og bråkte, var ekkel og ond.

Den gjorde meg gal og min nattesøvn vond.

Til slutt fikk jeg nok og jeg tok en avis

og rullet den, målte og siktet presis.

 

Det sprutet av glass fra et bilde på veggen,

totalknust av meg med den krafige sleggen.

Skandale! Og myggen var fortsatt i live.

Mitt tap var et faktum, og vondt og beskrive.

Ja, én–null til myggen som oppfattet faren.

Jeg kastet avisen og hentet gitaren!

 

Vel, traff jeg den? Nei. Traff jeg taklampen? Ja.

Men mistet jeg motet? Nei, langt der i fra!

Herr dommer, i selvforsvar gjør man så mangt,

og øks var en tabbe – der gikk jeg litt langt.

Og kanskje var bruken av spretterten sær

og motorsag, hagle og skarpladd gevær.

 

Jeg mente jo ikke å tenne på sengen

og impulsivt kaste den fiskegratengen.

Beklagelig var det at bokhyllen veltet,

at speilet ble knust og kassettspiller’n smeltet,

at gjenstander fløy og at redskaper suste,

at veggen falt ned og at vinduet knuste.

 

Men myggen, den krevde sitt offer til sist.

At krakken fløy ut gjennom ruta var trist.

Det gjorde at katten til Olsen strøk med.

Ja, oppstyret her i dag skyldes vel det.

For meg, kjære dommer, var dette et sjokk.

Men så gikk det bedre. Det skjønner du nok.

 

Jeg ga nesten opp. Jeg var utslitt i kroppen

og gjespet så høyt at det verket i toppen.

Da skjedde det! Myggen fløy rett inn i gapet,

og vips var det over, og den måtte tape!

Der satt jeg alene, litt rådvill i grunnen,

og kjente på smaken av seier ... i munnen.

 

---

Fra "Dippedanger og andre greier". (Er ikke i salg lenger.)

Tekst og illustrasjon: Kristian Kapelrud

 

Ok, her kommer et lite dikt. Prøv å få

tungen med deg når du leser det høyt. :-)

 

 

Klubbgutt Bob

 

Klubbgutt Bob drakk kruttsterk drikk.

Dette var en klubbgutt-skikk.

Blekksvart tykk drikk, Bob fikk sjokk.

– Ingen drikk for klubbgutt-pjokk!

 

Bob skvatt, spyttet, spratt rett opp.

Svett kropp, svidd bart, Bob glapp kopp.

Kopp med drikk sprakk, svart brygg lakk.

Bob datt. Bob fikk flekk på frakk.

 

Bob lå flatt – rett ut – i møkk.

«Godt gjort, gutt. Du fikk en trøkk,»

skrattet frekk, tjukk klubbkokk rått!

«Flott at svidd mugg smakte godt!»

 

«Nok er nok!» Bob spratt sint opp,

stakk brått kokkens skjegg i kopp.

«Drikk ditt brygg!» skrek Bob til slutt.

Slik ble Bob en VIP-klubbgutt ...

... snipp, snapp, slutt!

 

 

---

Fra "Dippedanger og andre greier". (Er ikke i salg lenger.)

Foto

 

Klikk for å se

større bilder.